Grunnlaget for liv og læring - sentralnervesystemet

21.02.2007

Hvorfor har Per lesevansker? Hva er det som gjør det så vanskelig for Lise å sitte stille og hvorfor søler hun bestandig? Hva kan være årsaken til at et barn uttrykker seg klart muntlig, men ikke makter det samme skriftlig? Er det mulig å forstå Oles vegring mot å delta i lek, gymnastikk og svømming som noe annet enn vrang vilje?

Vi er alle unike individer. Vi fødes inn i verden med en personlighet som er formet av individuelle faktorer som arv, kvaliteten på tilværelsen i fosterlivet, fødselsprosessen, m.m.
I tillegg til dette deler også nyfødte barn mange felles erfaringer. I normale svangerskap følger utviklingen av fosterets organer og tilhørende funksjoner et mønster som kan sies å være universelt.
Slike fellestrekk finner vi også senere i livet.  Vi forventer for eksempel at barnet tar sine første skritt omtrent ved 12 måneders alder og vil være i stand til å holde koppen med èn hånd ved ca. 2 års alder.
Slike ytre, lett observerbare utviklingstrekk finnes det mye informasjon om, både i tekst og bilder. Med ny teknologi kan vi nå f.eks se fantastiske bilder av det ufødte barns utvikling helt fra tidspunktet for unnfangelsen.

Når det gjelder utviklingen av sentralnervesystemet, som kroppens organer ikke kan fungere og utvikle seg uten, er mindre informasjon tilgjengelig.
Sentralnervesystemet (SNS) er det samlende system som livsenergien flyter gjennom. Det kan sammenlignes med ledninger og kontakter i et elektrisk apparat.  SNS forbinder alle systemer i kroppen og er en kommunikasjonskanal mellom kropp og hjerne.
Utviklingen av SNS er en strukturert sekvens av forandringer som er lik for alle sunne og normale individer.  Den kjennetegnes ved at et organ eller system blir mer komplekst og sofistikert både med hensyn til oppbygging og funksjon.
Et godt fungerende SNS er en nødvendig forutsetning for en sunn organisme.

All læring senere i livet baseres på de motoriske ferdigheter vi tilegner oss i løpet av det første leveåret, og refleksene danner et slags debet-og kredit system.  Hvis de er aktive til korrekt tid vil ”regnskapet” gå i pluss.  Hvis refleksene er underutviklete og/eller fortsetter sin aktivitet utover sin tildelte tid vil det kunne medføre ulike typer problemer og med ulik styrke.

Sansene
Syn, hørsel, berøring, lukt og smak, balanse og proprioseptive inntrykk forsyner oss med kunnskap om verden og beriker vår opplevelse av den.  I vår utvikling fra livets begynnelse skal sansene bli stadig mer spesialiserte og nøyaktige i sin informasjon til oss. 
Sanser og reflekser er uløselig knyttet sammen i livets tidlige faser.  Som foster og spedbarn reagerer vi på indre og ytre påvirkning uten å forstå hvorfor. Etter hvert som hjernen utvikles øker også sansenes effektivitet, i tillegg til samarbeidsevne med andre sanser.
Hvis en sans er for sterkt utviklet, f.eks at lyder skaper uro og mangel på konsentrasjonsevne, kaller vi det hypersensitivitet.
Hyposensitivitet, derimot, vil i denne sammenheng bety at sansefunksjonen er nedsatt.
Begge muligheter kan skape en ubalanse i opplevelse og erfaring.

Et viktig spørsmål er ”hvorfor”.
Det er ikke mulig å beskrive de utallige uttrykk og kombinasjoner av avvikende refleksaktivitet som kan forekomme i en kort artikkel, men kanskje vil denne presentasjonen (obs. last ned hele artikkelen) av noen viktige reflekser og informasjon om deres funksjoner og betydning for vår utvikling gjøre det mulig å observere barn på en ny måte.

Hvorfor har Per lesevansker? Hva er det som gjør det så vanskelig for Lise å sitte stille og hvorfor søler hun bestandig?
Hva kan være årsaken til at et barn uttrykker seg klart muntlig, men ikke makter det samme skriftlig?
Er det mulig å forstå Oles vegring mot å delta i lek, gymnastikk og svømming som noe annet enn vrang vilje?

Spør deg selv ”hvorfor”. Kan svaret ligge i at noen av de primitive refleksene ble ufullstendig utviklet og derfor ikke inhibert?  I så fall vil det få konsekvenser for fremkomsten av de posturale refleksene.
Er det dette som virker som et hinder for barnet i ulike aktiviteter?
Det er i så fall viktig å vite at det aldri er for sent å hjelpe barnet.  Testing av bl.a. grovmotorisk muskelkoordinasjon, balanse og reflekser gir informasjon som kan benyttes til å utforme et individuelt tilrettelagt øvelsesprogram.  Ved daglig trening over tid kan uutviklete primitive reflekser styrkes og inhiberes.  De posturale refleksene kan derved få den plass og styrke som barnet trenger for å kunne gjøre optimal nytte av sine evner.
Gled deg over ditt barns vekst og utviking. Det er en reise der hver meter har betydning!

Dette er utdrag av en artikkel kalt
Grunnlaget for liv og læring
En introduksjon til foreldre, førskolelærere og lærere i grunnskolen.
Skrevet av Sally Goddard (NDT)
Oversatt og tilrettelagt for norsk av PPF-Oslo

Last ned hele artikkelen her
Ønsker du mer informasjon ta kontakt med:
Bedre læring PPF - Oslo
Marie E. Seljeboe
Tel: +47 90676746